Hjerteskjærende...

Gutten min tar på seg skoene som vanlig, vi er på vei til skolen..... trudde jeg. Plutselig setter han seg ned og sier.. Hvorfor måtte Perle dø? Hvorfor fikk jeg ikke se henne? Kunne ikke bare svare at nå skal vi på skolen. Så mange tanker i en liten guttekropp. Så vanskelig og forstå. Ser på han, et fortvilet blikk med blanke øyne. Mamma, kan jeg få se på bilder? Selvfølgelig kan du det lille venn. Klokken blir halv ni, men vi sitter fortsatt og ser på lillesøster. Ei lita engel som ikke fikk leve sammen med oss. Hvorfor så mange ledninger, mamma? Så liten hun er. Små fot- og håndavtrykk i blekk, litt mørkt hår teipet på et rosa ark. Velkommen til verden, en liten pike, stod det på arket, men hun var bare til låns, for en liten tid.  Kan jeg ta med bilder på skolen og vise frem henne, de med ledninger på. Kan jeg ta med avtrykkene også, jeg skal passe kjempe godt på dem, jeg lover mamma. Jeg savner henne, mamma. Han har ikke sett henne, bare en liten kiste og et gravsted å gå til. Kunne ikke henne leve, hun var så liten, mens jeg er stor gutt. Jeg kunne være i himmelen i stedet for. Ikke lett å holde masken da, forklare at lillesøster var syk og at jeg elsker han over alt på jord. Prøver så godt jeg kan, men det er ikke lett. Plutselig begynner han å tegne med fingrene på veggen . Hva tegner jeg mamma? Et monster, sier han og ser på meg med et helt annet uttrykk. Nå tenker han på  noe helt annet. Barn er så flinke til å gå ut og inn av situasjoner. Vi skulle lære litt av dem. Ja, det er lov til å sørge og tenke, men vi kan ikke bli stående fast. Livet går jo videre tross alt. Vi tusler til skolen med bilder og avtrykk i ranselen. Læreren sier det er OK å vise det frem til klassen og lillegutt var fornøyd da han gikk inn i klasserrommet. Lillesøster er ikke glemt, og ja... han er også storebror. Han er ikke den eneste i klassen uten søsken, han har ei lita søster, hun lever bare opp ett annet sted.



 

Så stille


Så stille med lette fottrinn
kom du inn i min verden.
Nesten lydløst.Kun et øye-
blikk ble du. Men hvilke spor
du har etterlatt i mitt hjerte. 

<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3